Rasebeskrivelse for portugisisk vannhund

Opprinnelsesland/ hjemland:
Portugal.
   
Helhetsinntrykk:
Normale proporsjoner. Lett konveks profil, kortskallet. Harmonisk, robust og meget muskuløs. Påfallende velutviklet muskulatur pga mye svømming.
   

Adferd/ temperament:

Energisk, sta, modig, fordringsløs og meget utholdende.
Uttrykket oppmerksomt, gjennomborende og hardt. Meget godt syn og utmerket luktesans. Intelligent, rolig, lydig og meget tjenestevillig.
   
Hode:
 Velproporsjonert, stort og bredt.
 
Skalle:
Sett i profil litt lengre enn snuten, mer hvelvet bak enn foran, godt markert nakkeknøl. Sett forfra hvelvet med svak fordypning i midten. Tydelig midtfure i ca 2/3 av skallens lengde. Markerte øyebrynsbuer.
 
Stopp: 
Godt markert.
 
Nesebrusk:
Bred. Godt åpne og pigmenterte nesebor. Hos sort, sort og hvit eller hvit pels sort pigment, hos brune samme farge som pelsen. Aldri kjøttfarget.
 
Snuteparti: 
Smalere ved spissen enn ved basen
 
Lepper: 
Tykke, spesielt i fronten. Ikke synlig leppefold. Sorte pigmenterte slimhinner (ganen, under tungen og gummer).
 
Kjever/tenner: 
Kraftige kjever, verken over- eller underbitt. Sunde tenner, ikke synlige. Velutviklete hjørnetenner.
 
Øyne:
Middels store, plassert godt fra hverandre, noe skråstilte og litt runde, verken utstående eller innsunkne. Brune eller sorte. Øyelokksrendene tynne, sortpigmenterte, stramme.
 
Ører:
Hjerteformete, tynne og plassert godt over øyelinjen. Godt tilliggende mot hodet, bortsett fra ytterkantene som løftes litt opp. Øretippen skal ikke rekke under strupelinjen.
   
Hals:
Rett, kort, godt rundet, muskuløs. Bæres høyt og fritt, god reisning fra skuldrene. Ikke krage eller løs halshud.
   
Forlemmer:
 
 
Helhetsinntrykk:
Rette og kraftige.
 
Skulder:
Godt skråstilt, meget kraftig muskulatur.
 
Overarm:
Kraftig. Middels lang. Parallell med kroppens midtlinje.
 
Underarm:
Lang, meget muskuløs.
 
Håndrot:
Kraftig, bredere sett forfra enn fra siden. Lang, kraftig og lett skråstilt.
 
Mellomhånd:
Lang, kraftig og lett skråstilt.
 
Poter:
Runde og flate. Middels lange og ikke for hvelvede tær. Svømmehud som når helt frem til tåspissene, godt dekket med langt hår mellom tredeputene. Sorte klør foretrekkes, men hvite, brune og stripete klør i henhold til pelsfargen tillatt. Klørne berører ikke helt bakken. Midtre tredepute meget hard, de andre normalt tykke.
   
Kropp:
 
 
Manke:
Bred, ikke fremtredende.
 
Rygg:
Rett, kort, bred, meget muskuløs.
 
Lend:
Kort, god overgang til krysset.
 
Kryss:
Godt formet og bare lett fallende, knapt synlige hoftebens­kammer.
 
Bryst:
Bredt og dypt, rekker til albuene. Lange og godt hvelvede ribben, som gir godt lungevolum
 
Underlinje/buk:
Elegant opptrukket.
   
Hale:
Tykk ved roten og avsmalnende, ansatt middels høyt. Skal ikke rekke nedenfor hasene. Når oppmerksom ringes, men den fremre delen skal ikke nå lengre frem enn til midten av lenden. Halen er til stor hjelp under svømming og dykking.
   
Baklemmer:
 
 
Helhetsinntrykk:
Rette med meget kraftig muskulatur. Tydelig og godt avrundet sittebensmuskulatur.
 
Lår:
Kraftige, normal lengde. Meget kraftige muskulatur.
 
Knær:
Parallelle.
 
Underlår:
Lange og meget muskuløse, parallelle. Godt skråstilte. Velutviklete sener.
 
Haser:
Kraftige.
 
Mellomfot:
Lett skråstilt. Lang.
 
Poter:
Som forpotene.
   
Bevegelser:
Frie. Kort steglengde i gående, lett rytmisk trav, energisk i galopp.
   
Pels:
 
 
Hårlag:
Hele kroppen tett dekket med motstandsdyktig pels. Ingen underull. To pelsvarianter:
- Bølgete pels.
- Kort krøllete pels.
Den første varianten ganske bløt med lett glans; den andre med kortere, tettere hårlag som er mattere og danner tette sylindriske krøller. Bortsett fra armhuler og lyske dekker pelsen jevnt hele kroppen. Hos den langhårete varianten er pelsen på ørene betydelig lengre.
 
Farge:
Enten ensfarget eller tofarget.
- Ensfarget: sort; hvit; brun i forskjellige nyanser.
- Tofarget: sort eller brun med hvitt. Hvit farge er ikke albino da nesebrusk, munn og øyelokkrender er sorte. Hos sorte, hvite eller sort/hvite pelser er huden lett blåaktig.
Typisk ved rasen er at så snart pelsen blir meget lang klippes bakparten, snuten og halen. På haletuppen beholdes pelsen i full lengde i form som en dusk.
   
Størrelse og vekt:
 
 
Mankehøyde:
Hannhunder:
50 - 57 cm, ideal 54 cm
   
Tisper:
43 - 52 cm, ideal 46 cm
       
 
Vekt:
Hannhunder:
19 - 25 kg
   
Tisper:
16 - 22 kg
   
Mål:
  Hannhunder   Tisper  
 
Hode:
Skallelengde:
12, 5 cm
11 cm
 
   
Skallebredde:
11 cm
9,5 cm
 
   
Neserygg
9 cm
7 cm
 
 
Bryst:
Omkrets:
61 cm
56 cm
 
   
Bredde:
15 cm
13 cm
 
   
Brystdybde:
21 cm
18 cm
 
 
Overlinje:
Brystkassens lengde:
45 cm
40 cm
 
   
Brystkassens bredde:
11,5 cm
10 cm
 
 
Lengde:
Kroppslengden:
51 cm
45 cm
 
   
Halelengden:
32 cm
27 cm
 
 
Høyde:
Mankehøyde:
54 cm
46 cm
 
   
Markavstand:
29 cm
25 cm
 
   
Ved lenden:
52 cm
46 cm
 
   
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
   
Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Hodet: Meget langt, smalt, flat eller snipete.
- Nesebrusk: Helt eller delvis kjøttfarget eller misfarget.
- Snute: Tynn eller snipete.
- Kjever: Over eller underbitt.
- Øyne: Blå, lyse, forskjelligfarget, meget innsunkne eller meget utstående.
- Ører: Feil ansatt, meget store, meget korte eller foldete.
- Hale: Kupert, delvis eller ingen hale. Tung, hengende når i aksjon eller båret rett opp.
- Pels: Albino. Annen farge enn beskrevet over.
- Størrelse: Over eller under størrelsen beskrevet over.
- Døvhet: Enten arvet eller påført.
   
OBS
 
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard av Norsk Kennel Klub, 4. mai 2004.

 

 

Om rasen, dens opphav og historie
 

Portugisisk Vannhund / Portuguese waterdog / Cão de Água Português

Den Portugisiske Vannhunden er en meget gammel rase som ble ansett som den beste hjelper en portugisisk fisker kunne få.
Hunden apporterte fiskeredskap, hjalp til med å berge og legge ut fiskenett, voktet båten og alarmerte grunner og hai. Fremdeles i dag har rasen beholdt sin arbeidsvilje selv om dens område har blitt lydighet, agility samt alle typer vannarbeid.

Portisen er en mellomstor hund med lang pels som har ujevn struktur og klippes i løve frisyre. Denne klippingen ga hunden optimal rørlighet samtidig som den beskyttet vitale organer når hunden svømte.

En portis egner seg bra som renraset selskapshund, men mange vannhunder er meget glade i aktiviteter og krever en del oppmerksomhet.

Det er klart positivt for hunden om den får oppgaver å løse.

Som innen alle raser varierer arbeidsviljen og motivasjonen mellom individene i rasen. For å få en hund som passer deg, be din oppdretter om hjelp til å velge valp.

 

 

Bruksområde:

Vannhund har spesielt gode svømme- og dykkeevner. Rasen var fiskernes uatskillelige venn og arbeidsredskap. Den hadde stort bruksområde, ikke bare under fiske, men også som vakt for å forsvare båt og eiendeler. Mens eieren fisket var hunden oppmerksom, og skulle en fisk slite seg fra kroken eller ut av nettet hoppet hunden i vannet for å fange den, dykket under vannet om så det behøvdes.

Den svømte også for å føre tilbake nett som hadde gått i stykker og rep som hadde løsnet. Hundene ble også brukt som kurer mellom båt og land eller omvendt, selv om avstanden var stor.

Når fisket ble modernisert forsvant hundene nesten og ble sjelden sett rundt Algarve kysten. I dag brukes vannhunden innen mange områder. Vanlige eksempler på dette er lydighet, agility, bruks og ulike typer av jakt og søk. Det finnes til og med vannhunder som arbeider som blindehunder, narkotikahunder, redningshunder og servicehunder.

Den Portugisiske Vannhunden har en viktig rolle selv i dag.

En portis er en oppfinnsom, livlig og leken hund. Den er meget lærenem og har stor interesse av å tilfredsstille sin eier, noe den har gjort gjennom historien.
Rasen er hengiven og kjælen og behøver mye kontakt.
Selv mot fremmede er den vennlig og tilgjengelig. Den har en god egenskap til å slappe av selv i stressende miljøer.
En portis fungerer bra med barn, andre hunder og til og med andre dyr.

 Portisen er robust og trives stort sett med hvilken aktivitet som helst. Det er bare eierens fantasi som setter grenser.
Rasen fungerer utmerket i en livlig barnefamilie. Vær nøye med at hunden får den oppmerksomhet og tid den behøver ellers er risken stor for at den finner på røverstreker. Det er en rase med sterk vilje og stor intelligens.
Begynner man tidlig med å vise valpen hvilke regler som gjelder får man sjelden noen problemer med lydigheten.
Man bør dog ha en smule humor.
Portisen er en herlig, sjarmerende klovn som gjerne erter seg selv og andre.

Historikk
Vannhunden hadde en viktig rolle og ble høyt vurdert. I dag har rasen sterke røtter i USA, England og de nordiske landene.
Rasen kom til Norge på 70-tallet, og i dag er det ca 300 vannhunder i Norge.
Det ingen spesielt bjeffete rase, men den kan gi fra seg lyder. Ofte hilser den med pip, vissling og murring. Denne oppførsel må ikke tolkes som aggressivitet. Det er lyder som viser at den har det godt og helt enkelt en del av rasens sett å vise glede på.
Hunden vil ofte bære på ulike ting. Det er selve det å bære som gjør en apporterende hund fornøyd. Derfor er det bedre å bytte ut de ting man ikke vil at hunden skal bære på til noe mer lempelig, for eksempel en leke, i stedet for å skjenne på hunden når den apporterer.

Helhetsinntrykk:
Hund av middels stor type, proporsjonert bygget, kraftig og muskuløs. Musklene, som er utviklet gjennom regelmessig svømming, er tydelig markert. En hund av eksepsjonell intelligens som med letthet og synlig glede lyder en hver ordre fra eieren.

Bakgrunn:
I gamle tider fantes rasen langs hele Portugals kyst. Forekomsten av disse hunder kan finnes langt tilbake i tiden, derfor ansees rasen som rent Portugisisk.

Helse:
Rasen har tilfeller av hofteledds dysplasi og øyesykdommen PRA.
For å få registrere valper kreves det at begge foreldredyrene er øyelyste ikke mer en ett år innen parringen, uten å vise tegn til PRA samt at de har et offisielt resultat på hofteledds-røntgen. Det er i dag mulig å optigen teste portisen for å finne ut om den er fri for PRA anlegget, har anlegget eller vil få PRA i framtiden. Denne testen gjør at vi i framtiden kan utrydde sykdommen PRA ved å avle på sikre kombinasjoner. Alle hunder som formidles gjennom klubbens valpeformidling vil oppfylle avlskravene som raseklubben har.
Det finnes portiser som har blitt hele 16 år.

Eksteriør:
Hodet skal være bredt med gode proporsjoner. Skallen og bakre del av nakke skal være godt markert. Snuten skal være velpigmentert. Kjeven skal være sterk, verken over- eller underbitt.
Øynene skal være brune eller svarte. Kjeven skal være sterk og hunden skal ha saksebitt.
Halsen skal være rak, kort med kraftig muskulatur og bæres stolt og høyt.
Ryggen skal være kort.
Brystpartiet skal være bredt og dypt.
Frampartiet skal være sterkt med strake ben. Lårene skal være middels lange og sterke med meget kraftig muskulatur.
Labbene skal være runde og ganske flate.
Mellom tærne finnes svømmehund som når til tåspissene og består av myk, pelsbelagt skinn.
Når hunden er oppmerksom skal halen bæres vel bøyd over ryggen.
Halen er til stor hjelp når hunden svømmer eller dykker.
Bevegelsene skal være frie. I skritt skal steget være kort og livlig, i trav skal det være lett og rytmisk og i galopp energisk.
 

Pels:
Pelsen skal ha volum med kraftig hårlag som jevnt dekker kroppen utenom armhulene og lysken der det er litt tynnere.
For å stelle pelsen går det med cirka to timer i uken i form av børsting, bading og klipping. Hunden går igjennom en periode i oppveksten da pelsen tover seg mer.
En bra grunnregel som sparer mye tid og skåner pelsen er å aldri vaske en tovete hund. Kamme igjennom hele pelsen før badet. Tenk på at sterkt parfymerte produkter til pels kan fremkalle allergier.
Rasen har lite underpels og feller sparsomt med pels.
Den rasetypiske løveklippen klarer man lett selv, hvis man får hjelp de første gangen.
Pelsen barberes kort på bakparten og nesepartiet. På halen lar man det være igjen en tredjedel uklippet som en haledusk.
To pelstyper forekommer:
1)      Ganske lang pels, bølgete, ganske luftig og lett glinsende.
2)     Kortere hår, som er krusete og bygger kompakte, sylinderiske lokker som er ganske matt.
 

Farge:
Fargene er svart, hvit, og ulike nyanser brunt, eller kombinasjoner av svart eller brunt med hvitt.
En hvit pels er ikke tegn på at hunden er albino forutsatt at snuten, munn og øyelokkskanter har svart pigment.
 

Mankehøyde:
Hannhund: 50-57 cm, idealhøyden er 54 cm
Tispe 43-53 cm, idealhøyden er 46 cm. 

Vekt:
For hannhunder: 19-25 kg
For tispe: 16-22 kg