Vi er en familie på fem bosatt i Horten. I dag har vi to hunder som vi trener og konkurrer med.
Våre tre barn er alle aktive og hjelper til med hundeholdet.
Undertegnede har vært så heldig å få vokse opp med ulike dyr hele livet. Dette har nok vært avgjørende for videre interesse i voksen alder. Er opptatt av hund og helse, at de skal være rasetypiske i gemytt og kropp, samt trygge i ulike situasjoner.
Tidligere har jeg erfaring fra Golden Retriver som jeg vokste opp med, blandingshunder og Hovawart. Vi har hatt en hovawart-gutt i fem år som vi aktivt brukte i søksarbeid og lp. Han fikk flytte til Vestlandet i august 2009 da vi ikke lengre kunne gi han det han trenger for å leve et optimalt hundeliv. Vi savner han veldig mye. Han var så god og grei med hele familien og ungene, og derfor er det så fint at han nå bor hos en super familie med andre dyr og barn.
Litt om lp-trening under bildene.....
Lydighetstrening for portisen Lea ( Conniefrances)
Lea er en ung dame født i 2006 i Sverige. Lykken var stor da hun kom til oss i Horten, den aller vakreste valpen vi kunne tenke oss.
Jeg har hele tiden hatt et mål med Lea, og det var å konkurrere i lydighet med henne. Av den grunn begynte vi raskt med sosialisering, bytrening, burtrening, togstasjoner etc. Viktig å få en god og trygg hund for å lykkes i lydighetstrening/konkurranser. Jeg fant ut at den skjønneste lille valpen var et monster i perioder. Hjelpe meg så nysgjerrig og leken, vilter og energifull.... Valpetiden er slitsom for oss tobente, men dersom man tar i bruk enkle hjelpemidler vil valpetida være en glede å se tilbake på, samt at man får brukt hundens instinkter på en fin måte. Så, når Lea var i farta og jeg følte at det var greit å lese avisen så kastet vi godbiter ut på gresset. Lea søkte lenge og fikk kjempegod selvtillit av dette... tenk at hun som liten valp klarte å finne egen mat! I tillegg ble hun sliten og mett av dette, og tok en hvil etter økten. Eller kanskje ta en plastflaske og klippe hull i den, putte godbiter i flasken og la valpen gjøre resten av jobben (man må følge litt med pga plastflasken). Valpen jobber lenge med å finne en teknikk for å få ut godbitene, og igjen styrker selvtilliten masse. Og de tobente kan slappe av og la seg underholde av valpens aktiviteter. Spesielt i unghundstiden kan det være lurt å trene spor med hunden. Da må hunden konsentrere seg og får da gradvis lært opp konsentrasjonsevene. Man skal ikke overdrive slik trening, men legge til rette for at valpen/unghunden lykkes. Det finnes masse gode bøker om spor, samt en del hundeklubber har egen spor/brukshundgrupper og kurs.
Grunnen til at jeg velger å skrive dette er at skal man lykkes med lydighetstrening er det viktig at hunden har god selvtillit og lærer seg tidlig å løse oppgaver/bruke hodet. Det er også mer positivt å hjelpe en vilter valp til "lovlig" aktivitet fremfor å kjefte på dem når energien tar overhånd.
Når kan man starte med lp-trening?
Vel, det gjør man jo straks man får valpen i hus. Man lærer den navnet sitt, innkalling, ikke tisse inne etc. Men, dette er jo mer hverdagslydighet... Mange vet ikke hva konkurranselydighet innebærer, og man starter ofte med å gå på valpekurs og kurs for videregående. Det er en god start så fremt man tidlig blir gjort bevisst på ulike måter å belønne på, og at logrende haler er et bevis på at man har lyktes. Man lykkes så utrolig mye bedre med all trening dersom man hele tiden passer på at hunden er glad, forventningsfull og motivert for aktivitet med sin eier. Derfor, kun tren positivt med valpen, og lær deg å belønne på mange forskjellige måter slik at hunden blir nysgjerrig på hva som kommer. Rettere sagt så leker man lydighet med valpen.
Etter å ha trent lp noen år er jeg blitt veldig bevisst på å leke masse med valpen samtidig som det er en slags trening. For flere år siden var jeg kjempefornøyd når hunden kunne "sitt- dekk- sitt", men nå ser jeg tydelig at det ikke er så enkelt i lp-konkurranser. Hunden skal nemlig ikke forflytte seg ( rompa/bakbeina skal være i ro) under momentene, og dette lærte jeg ingenting om på valpekurs og videregående kurs. Jeg har derfor ikke trent øvelsen inn riktig i forhold til at målet var konkurranse, og måtte da i ettertid bruke masse tid på å trene inn momentene på nytt. Er man nysgjerrig på om konkurranse kan være noe for deg og din hund, så vær nøye på dette under valpekurs-unghundkurs. Da sparer du deg for mye frustrasjon senere. Instruktører på hundeklubber vil/bør kunne gi riktig hjelp om dette.
Hvorfor terpe på øvelser?
Lydighet er en sport hvor man vektlegger presisjon, fart, arbeidsglede og samarbeid mellom hund og fører. Det er derfor viktig at man tidlig legger til rette for at øvelsene og treningen skal bli positiv og morsom for hund og fører. Mange går i fellen og trener for mye og går for raskt frem. Jeg erfarer at det er viktig å ofte gå helt tilbake på øvelser, leke masse og trene små momenter om gangen. Utganspunktet for ALL trening er at hunden skjønner hva kontakt er. Derfor må man tidlig trene inn kontakt med valpen, noe man gjør ved å belønne den med f.eks en godbit eller favorittleke hver gang den ser på deg. Etterhvert øker man tiden, for så å noenganger gå tilbake og belønne med en gang.
Lea og jeg samarbeider godt sammen. Hun elsker å trene, og jeg har per dags dato aldri opplevd at hun har gått lei av trening. Hun har fortalt meg en gang at jeg må skjerpe meg: vi satt i stua og skulle trene inn apport. Jeg ville ha henne til å holde apporten, noe hun gjorde halvveis. Hun tygde på den og slapp den ned i golvet. Etter utallige ganger (med feil treningsteknikk fra min side), ble jeg irritert og kjefta på henne....! Hun valgte da å gå fra meg, legge seg under bordet og se en annen vei. Jeg ropte på henne, prøvde med kommando "på plass", men Lea valgte å bli liggende. Jeg måtte virkelig tenke meg om da.... Reagerte hun på humøret mitt? Jeg ropte med en vennlig og overstrømmende glad stemme, og da kom hun! Hun fikk da masse godbiter, og jeg fikk en lærepenge: ALDRI tren dersom humøret ikke er på topp!
Andre ting man må huske på dersom man ønsker å lykkes i en treningssammenheng, er at valpen må sosialiseres i mange ulike miljøer. Jeg pleier å vektlegge dette spesielt det første leveåret, gjerne opp til 18 mndrs alder. Oppsøk bråkete steder, by-liv, togstasjoner, steder hvor det arrangeres f.eks hundestevner etc. Når du merker at valpen er rolig kan man kanskje prøve med å jobbe litt med kontakt. Husk bestandig på å ha med godbiter! Dersom valpen er veldig interessert i andre ting og du ikke oppnår kontakt? Da må du være klovn, lage morsomme lyder og ikke bry deg om at andre ser deg :-)
Portisen egner seg svært godt i de fleste hundesporter. Kanskje noen tror at lp blir kjedelig for en portis? Vel, da trener du ikke riktig! Lydighet SKAL være gøy, både for den to- og firbente. Da lydighet er en presisjonssport er det mange hundeeiere som går lei. Det er en ærlig sak, og man kan fint vurdere å trene andre ting.
Portisen skal ha arbeidslyst, og for å oppnå dette er det viktig at man lærer inn at belønning hos deg er gøy. Noen hunder skjønner ikke at drakamp med eier er gøy, så noen må lære dette ( både eier og hund). Det er gull verdt i treningssammenheng å kunne belønne med drakamp. Har man barn i huset er det viktig å huske på å ALDRI la barna løpe etter valpen når den har en leke i munnen. Det er jo morsomt å se på, men for valpen kan dette bety mer enn lek. Tren heller på å bytte leke med godbit eller med annen leke.
Hvordan man trener inn ulike øvelser
Hvor rask progresjon man får avhenger av valpens lynne og eiers forståelse og kunnskap om trening/belønning. Alle øvelser skal deles opp i delmomenter, og trikset er å ikke skynde seg med å sette sammen øvelsene. Bruk god tid, ha bestandig fokus på lek og belønning og prøv å varier belønningsmetode. Legg til rette for at valpene skal lykkes. Noen trener fremdeles etter gamle metoder hvor man kjefter og hyler, nykker i båndet og blir sur dersom valpen ikke gjør det vi ønsker. Dette er veldig uheldig, for skal man lykkes i lp så er det avhengig av gjensidig tillit, og aksept for at man kan gjøre feil. GØY er stikkordet, bli hjemme ved dårlig humør!
Alle øvelser har sine utfordringer, og noen er lette å få til mens andre tar tid og man kan oppleve frustrasjon. Man vil nok også oppleve at en øvelse man tror er perfekt viser seg å være feil.... Derfor er det så flott at vi har hundeklubber med kvalifiserte trenere/instruktører som kan hjelpe oss, og så arrangeres det jo mange kurs rundt omkring. Dess flere kurs man går på, dess mer lærer man og man vil selv erfare hvilken treningsmetodikk som fungerer.
Når man oppsøker nye miljøer og skal prøve å trene der er det viktig at man senker kravene betraktelig. Hunden kan godt klare å gjøre mye hjemme i den trygge stua, men i fremmede miljøer må man oftest gå tilbake mange skritt og begynne med enkle ting. Etterhvert vil selvfølgelig dette bli bedre ettersom hunden vokser, får flere erfaringer og økt selvtillit.